Hvorfor publiserer vi på norsk?

Denne uken handlet det om forskningsspråk, fagspråk og vitenskapelig publisering da Tidsskriftforeningen arrangerte den første Tidsskriftdagen for vitenskapelige tidsskrifter. Spørsmålet er: Hvorfor er det viktig å forske og publisere på norsk? Ja, for dét er det. Samtidig er det også viktig å publisere på engelsk. Den siden av saken lar vi imidlertid ligge nå.

Norge har i over to hundre år hatt en rik flora av vitenskapelige tidsskrifter hvor artiklene redigeres og utgis på norsk. Flere støttes over statsbudsjettet med språkpolitisk forankring. Samtidig etablerer forskningsinstitusjonene krav, retningslinjer og insentiver for å nedprioritere publisering på norsk. Hvorfor og i hvilken grad skal forskning også foregå på norsk?

Oddmund Hoel, i sin siste uke som minister for forskning og høyere utdanning, var helt klar og tydelig: Det er forskningsspråkene som utvikler fagspråkene. Alle er enige om at vi skal ha norske fagspråk. Da må alle også være enige i at det skal forskes på norsk, og publiseres på norsk.

Å utvikle norske fagspråk er en del av universitetenes samfunnsoppdrag. Universitetene og de andre lærestedene er finansiert av samfunnet, det vil si skattebetalerne. Det forplikter. Hoel sa at han forventer en debatt om hvordan man kan gi forskning og publisering på norsk økt status. At en annen statsråd overtar hans posisjon vil ikke endre behovet for denne debatten.

Samfunnet og skattebetalerne skal ha noe tilbake. Akademia har en soleklar plikt til å levere tilbake til samfunnet. Tidsskriftene, inkludert Tidende, spiller en svært viktig rolle i dette. Kanskje ennå mer enn før. Lærebøker leses i betydelig mindre grad enn tidligere. Tidsskrifter leses i større grad og er en viktig kilde til fagkunnskap.

Innenfor vårt fagfelt handler det med forskningsspråk og publisering for opprettholdelse og utvikling av fagspråket nøye sammen med folks rett til helsehjelp. Det handler om retten til opplysning om egen helse på eget språk, og om retten til å ta informerte valg om egen helse.

Dette er viktig i alle land, og vitenskapelig publisering på eget språk er et like viktig tema over alt.

Statsråden fikk spørsmål om i hvilken grad Norge samarbeider med andre nordiske land på området nasjonale språk og vitenskapelig publisering.

Han svarte at dette måtte han ta etter hukommelsen. Han sa videre at det har vært et tema i Nordisk råd, at det ikke har vært høyt prioritert, at det ikke har stått på vilje fra Norges side, at det er knappe budsjetter, at de har vært kuttet, at det er et viktig spørsmål og at det er komplisert. Noe av det som gjør det komplisert er at Danmark, Norge og Sverige har et skandinavisk språkfellesskap, mens Finland og Island, som heldigvis også er med i det nordiske samarbeidet, har språk som ikke er med i dette fellesskapet.

Dette vet vi godt, vi som har et langt og godt nordisk samarbeid om publisering av felles vitenskapelige artikler. Vi får det til, vi. Og nå har vi fått det til igjen, for 31. gang. I denne utgaven av Tidende kommer annen og siste del av årets nordiske satsing. Temaet er oral hygiene, og det er det danske Tandlægebladet som har hatt ansvaret for å samle nordiske forfattere til å samarbeide om å belyse temaet fra ulike vinkler.