Tilbakeblikk
1925
«Hr. redaktør!
I anledning av kollega v. Kroghs artikkel i forrige hefte vil jeg faa lov til at præsisere, at der kan være forskjellige meninger om, hvorvidt red. av den vitenskapelige avdeling bør blande sig ind i saker der ikke er av rent videnskabelig art. Jeg har her dog fulgt i det samme spor som blev opstukket av den forrige redaktør, som i sin avdeling indførte «aktuelle spørsmaal» og under denne rubrik behandlet undervisningssaken.
... Siden jeg nu har ordet vil jeg samtidig benytte anledningen til at avvise en insinuation som kollega v. Krogh kommer med like overfor kollega Hirsch i sin artikkel: Tiltræd – Avtræd!, idet han sier: «Man har likesaa stor ret til at tro, at Hirsch her kjæmpet for sin egen arne for at faa frem sin søn om hvem han maatte vite, at han ikke kom til at fylde nugjældende strenge betingelser for optagelse o.s.v.» Jeg kan da oplyse om, at ingen av Hirsch’s sønner skal blitandlæge. …»
Fra Forskjellige meddelelser, Tidende nr. 5, april 1925
1975
Arbeidsmarkedet for tannleger
«Formennene i lokalforeningene har nylig vært samlet til det årlige møte med hovedstyre og sekretariat. Hensikten med dette møtet er ikke saksbehandling, men gjensidig informasjon. Naturlig nok ble det ganske meget tale om arbeidsmarkedet for tannleger. Det synes ganske klart at økningen i antallet tannleger og forbedringer i kariessituasjonen har ført til at tannlegene mange steder i vårt land i dag har ubrukt arbeidskapasitet. Samtidig er det fortsatt områder der tannlegedekningen er dårlig og de uløste oppgaver i tannhelsesektoren er mange.
Hvilken utvikling vi vil få i årene som kommer er fremfor alt avhengig av hvilken prioritet tannhelsetjenesten får i konkurransen om offentlige midler.»
Tidende nr. 4, april 1975
2015
Tøffere å forhandle lønn?
«John Frammer snakket videre om NTFs lokale lønnsoppgjør i 2014. En av tariffkonferansens oppgaver er å evaluere fjorårets forhandlinger. – Er det tøffere nå enn før å forhandle lønn? spurte han.
Flere hadde erfaring med at det var blitt tøffere. Tidligere fikk de forhandle rammer, men nå blir rammene presentert, og i stedet blir en bedt om å fordele midlene. Dette blir ikke reelle forhandlinger og enkelte steder har en gått fra forhandling til fordeling. En annen grunn til at det oppleves vanskeligere å forhandle, er at det er allmenn enighet om at en ikke lenger har tannlegemangel. Nå heter det at det er tilnærmet full tannlegedekning, men dette stemmer ikke. En får ikke nødvendigvis de søkerne en ønsker seg, og mange fylker har for stor turnover.»
Fra Tidende nr. 4, 2015