Fremtidstro og store utfordringer i helsetjenesten

Resultatene fra Kantars Helsepolitiske barometer, som ble presentert 27. mars, peker i retning av at befolkningen ser litt lysere på fremtidens helsetjenester i Norge, samtidig som de fortsatt peker på store utfordringer.

Folk mener fastlegeordningen er i bedring, litt flere tror kapasiteten i helsetjenesten vil bli bedre, og litt flere har tro på de vil få de helsetjenestene de behøver som eldre.

Et representativt utvalg av Norges befolkning over 18 år, dvs. ca. 2 000 personer er blitt spurt om holdninger i helsepolitiske spørsmål. Det er 10. gang Kantar presenterer sitt årlige Helsepolitisk barometer.

Den gryende optimismen kan skyldes ulike forhold, sier Kantar i sin kommentar – som at folk faktisk opplever et bedre helsetjenestetilbud, det kan ha vært mindre trykk i media på negative saker i helsetjenesten, eller kanskje befolkningen opplever en litt mer offensiv helsepolitikk fra regjeringens side, en politikk som er mer i tråd med deres egne verdier.

Det er imidlertid fortsatt store utfordringer helsetjenesten står overfor. Selv om brukerne er godt fornøyde med kontakten de har med helsetjenesten, er det mange som opplever lange ventetider for å komme til behandling, pårørende etterlyser hjelp og støtte fra det offentlige for at de skal kunne yte den bistand de mener deres nære og kjære fortjener, og mange er urolige for hva som venter dem når de blir eldre og pleietrengende.

Regjeringen har det siste året kommet med flere gode tiltak, men velgerne er skeptiske og mange forventer mer. Det er få som har tro på at regjeringen gjennom «Ventetidsløftet» vil lykkes med en betydelig og varig reduksjon i behandlingskøene. Vaksinasjonsprogrammet for voksne er kjærkomment, men flere hadde ønsket full offentlig finansiering av programmet. Aldersgruppen 21-28 år får nå rimeligere tannhelsetjenester, mens bortimot ni av ti mener at alle bør få dekket utgiftene til nødvendig tannbehandling på lik linje med andre vanlige helsetjenester.

Oppgavene i helsetjenesten anses fortsatt å være vår tids største utfordring, viktigere enn landets økonomiske situasjon, økende vold og kriminalitet og økende sosiale forskjeller. Det er helse og omsorg flest mener bør prioriteres i statsbudsjettet, og flest mener midlene bør hentes fra bistand- og utvikling, innvandring og integrering, eller de ønsker mer «oljepenger» inn i helsesektoren.

Basert på resultatene fra årets undersøkelse er det særlig fem forhold befolkningen ber politikerne være opptatt av:

  • Bemanningssituasjonen: Større innsats for å utdanne og rekruttere flere til helsetjenesten, og bedre arbeidsforholdene for å redusere frafall.

  • Teknologi og digitalisering: Ta i bruk kunstig intelligens og andre digitale løsninger for å effektivisere pasientbehandling og administrasjon.

  • Forebygge: Iverksette forebyggende tiltak innen fysisk aktivitet, kosthold og psykisk helse for å redusere belastningen på helsetjenesten.

  • Eldreomsorg: Investere i boløsninger og tjenester som tilrettelegger for at eldre kan bo hjemme lenger, samtidig som kapasiteten i sykehjem og omsorgsboliger økes.

  • Tilgjengelighet: Sørge for likeverdig tilgang til helsetjenester ved å sikre at helsetilbudet er tilgjengelig for alle, og at det er jevn fordeling av ressurser på tvers av regioner.