Tannhelse med i årets helsepolitiske barometer

Den norske tannlegeforening (NTF) deltok på årets helsepolitiske barometer sammen med en rekke andre helse­aktører og -foreninger. For NTF er dette et ledd i arbeidet med å få tannhelse anerkjent og integrert med andre vanlige helsetjenester. NTF mener at ansvaret for å sikre befolkningen rett til nødvendige helse- og omsorgs­tjenester ligger hos myndighetene.

Tekst:
Christian PollockFjellstad 

Spesialrådgiver – politikk og kommunikasjon, NTF

Foto:
TonjeCamacho 

Kommunikasjonsansvarlig, NTF

Helsepolitisk barometer utførtes årlig av Kantar, og resultatene fra årets undersøkelse viser at tilliten til tannleger i Norge fortsatt er meget høy. Hele 88 prosent av de spurte sier de har stor tillit til tannlegenes faglige kvalifikasjoner. Undersøkelsen viser også at faglig dyktighet og geografisk nærhet er de viktigste faktorene ved valg av tannlege. Dette går som hånd i hanske med EPSI Norges undersøkelse om opplevd kvalitet og tilfredshet med ulike tjenester. Her er det tannlegene som kommer best ut og oppfyller forventninger om kvalitet, service og verdi for pengene, foran for eksempel fastleger og apotek.

Christian P. Fjellstad presenterte NTFs spørsmål og befolkningens svar under Kantars arrangement i forbindelse med Helsepolitisk barometer 27. mars.

Foto: Kantar.

Pris, og ikke minst personlig økonomi, har mye å si for helse generelt, og uhelse spesielt. Inntekt er den klareste indikatoren for bruk av helsetjenester, og personer med svekket helse bruker helsetjenester i større grad enn personer med god helse – med unntak av tannhelsetjenester. Det er stor sosial ulikhet i munnhelse og de udekkede behovene for tannhelsetjenester er størst blant permitterte, arbeidsledige og personer med ingen eller lav inntekt.

En fjerdedel av de spurte i årets helsepolitiske barometer svarer at de i det siste året har vært i en situasjon der de selv, eller noen de er pårørende til, ikke har hatt råd til nødvendig tannlegebehandling, og rundt ni av ti mener at alle bør få dekket utgiftene til nødvendig tannbehandling. En slik bred støtte går på tvers gjennom alle bakenforliggende variabler som kjønn, inntekt, utdanning, alder, geografi, og partitil­hørighet.

Samtale mellom blant andre Anita Vatland, generalsekretær i Pårørendealliansen og Karita Bekkemellem, administrerende direktør i NHO Geneo.

Foto: Kantar.

Kantars rapport viser også at folk er villige til å betale. Tallene viser at en tredjedel er villig til å betale mer for helsetjenester, og syv av ti svarer at det vil ha liten økonomisk betydning dersom tannhelsetjenester inkluderes i frikortet for helsetjenester – betinget av at egenandelen økes til 5 000 kroner. Dette tilsvarer i dag en økning på cirka 1 700 kroner og er gjennomsnittlig det folk bruker på tannhelse årlig.

Helsepolitisk barometer 2025 gir også innsikt i andre helsepolitiske temaer, som optimisme i helsevesenet, utfordringer med lange ventetider, og behovet for bedre støtte til omsorgspersoner. Undersøkelsen viser at 56 prosent av befolkningen ser helsepolitikk som et topp politisk tema, og av de 73 prosent som har hatt kontakt med helsetjenester det siste året, kan 81 prosent rapportere om positive erfaringer.

Den nye NOUen om tannhelse, «En universell tannhelsetjeneste» dannet et naturlig bakteppe for NTFs innlegg. Hørings­fristen for NOUen gikk ut 15. mars, men det er usikkert om regjeringen vil rekke å fremme en ny stortings­melding i inneværende sesjon. Dette gjør høstens stortingsvalg avgjørende for utviklingen av en fremtidig tann­helse­tjeneste.